Jeg er forferdelig glad i å kjøre tog, og jeg er forferdelig glad i gammel prog. Spesielt om den har psykedeliske trekk og folk som lager sånn beiiiooowwwooowooow lyd med gitaren sin. Jeg kan ikke spille gitar, og vet ikke hva som er fagterminiologien for beooowoowowoweeeeyyyyow lyden. Men jeg er glad i tog uten å være togfører også. Eller er det lokfører det heter? Uansett. Det albumet jeg skal anmelde, blander togfølelsen, og progfølelsen sammen.
"Blops.. høhø.. det høres ut som Black ops knyyy" NEI! Kvisetryne! Det gør det ikke. Det har ingen ting med en ihjælmelka skyteserie som ikke har vært bra siden MW2 å gjøre. Dette er dessuten eldre en mora di. Blops kommer av lyden av dråper som lander i et legeme av vann, og nei, jeg vet ikke hvorfor de valgte ut det navnet. Kanskje de brukte opp all kreativiteten på musikken sin? For den er ihvertfall awesome!
Det er ikke så mye informasjon å oppdrive på nett om dette albumet, og den informasjonen som er, står på et språk jeg ikke kan. Det er enten spansk eller portugisisk. (Jeg skylder på det norske skolesystemet, slikt skal ikke gå an i Norge i 2013!) Jeg antar derfor at locomotora er et konseptalbum, der lokomotiv og lyden fra maskinen er inspirasjonen. Jeg begrunner dette med den pulserende rytmen fra slagverket, og en noe overaskende orgeltutelyd. Hele albumet fortoner seg som en reise, i et psykedelisk landskap med både storslåtte utsikter, rolige overganger og til og med en asiatisk sjørøver!
Til tross for at bandet kommer fra Chile, ble Locomotora spillt inn i Argentina over en fjortentimers arbeidsøkt, noe som bare viser hvor tight de folka her spiller. Det ble gitt ut i Chile i 74, og de som kan litt historie, vet at 1974 var et ganske turbulent år i Chile. Etter et militærkupp tok Pinochet over, og det nye regimet var ikke særlig glad i rockemusikk, og det, sammen med at opplaget på førsteutgivelsen var på bare 100 stykk, gjør det vanskelig å få fatt i plata. Rockemusikk var ikke ulovlig i 74, men styresmaktene ble etterhvert ikke særlig glad i sjangeren. Det er med andre ord nesten umulig å få tak i orginal plata. Heldigvis finnes musikken på det store internett, og det er også et samlealbum ute på amazon. Til trass for at det koster såppass at man ikke kommer seg unna den fantastiske 200 kroners grensa, så er det absolutt verdt ett kjøp. De andre låtene vise også fram en mer folk-aktig side av musikken.
Andersrating 1000+
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar